Webperf
Saken er et tydelig eksempel på hva som skjer når tilgjengelighetskrav ikke tas på alvor i tide. Den er verdt å se nærmere på, ikke for å skremme, men fordi den viser at reglene faktisk håndheves og at det er fullt mulig å komme seg på rett side av dem.
Det som skjedde
Uu-tilsynet gjennomførte en kontroll av HelsaMi og fant 119 brudd på kravene til universell utforming fordelt på 12 av 14 vurderte områder. HelsaMi er en digital tjeneste som gir 425 000 innbyggere i Midt-Norge tilgang til egne helseopplysninger, timeavtaler, prøvesvar, legemidler og mulighet til å kommunisere med helsepersonell.
Helseplattformen AS fikk frist til 19. desember 2025 for å rette de gjenværende feilene. Seks feil gjensto fortsatt 19. desember, og dermed ble Helseplattformen ilagt dagbøter. Dagbøtene løp fra 20. desember. Dersom feilene ikke ble rettet innen 1. februar 2026, ville boten øke med ti prosent hver måned.
Et tilsyn 23. desember viste at de siste feilene var rettet, og dagbøtene ble avsluttet etter to dager. Saken fikk altså et godt utfall, og det er egentlig det viktigste poenget. Feilene ble rettet. Det går an å snu. Men kostnadene underveis, i tid, ressurser og bøter, var unødvendige.
Regelverket bak vedtaket
Norge er ikke EU-medlem, men som EØS-land implementerer landet store deler av EUs regelverk. Universell utforming av IKT er lovpålagt i Norge og skal sikre at digitale tjenester er tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er regulert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT.
Den tekniske standarden som legges til grunn er EN 301 549, som i praksis betyr WCAG 2.1 AA. Det er den samme standarden som gjelder i EU. Forskjellen mellom landene handler ikke om hva som kreves teknisk, men om konsekvensene ved passivitet. I Norge kan Uu-tilsynet ilegge dagbøter direkte. Det gjør at frister blir reelle frister. Tilsynsdirektør Malin Rygg understreket at virksomheter må ha gode rutiner for selv å avdekke og følge opp brudd på regelverket, og at de må jobbe systematisk og løpende med universell utforming i godt samarbeid med sine leverandører.
Hva dette betyr i praksis
Det er lett å tenke at tilgjengelighetskrav er noe som håndteres én gang og deretter er i orden. Det er dessverre ikke slik det fungerer. Digitale løsninger endres, oppdateres og utvides kontinuerlig. Feil oppstår. Nye komponenter introduseres. Uten systematisk oppfølging er det vanskelig å vite om løsningen faktisk oppfyller kravene til enhver tid.
HelsaMi-saken viser at myndighetene ikke venter på at virksomheter selv melder fra om avvik. De gjennomfører tilsyn, setter frister og ilegger sanksjoner når fristene ikke overholdes. Tilsynsdirektør Rygg påpekte at det er avgjørende at store aktører med mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, særlig overfor eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
Det er en rimelig forventning. Digitale tjenester som retter seg mot hele befolkningen bør faktisk kunne brukes av hele befolkningen.
Fra bot til bedre løsning
Det er fristende å lese HelsaMi-saken som en advarsel, og det er den på mange måter. Men det er mer konstruktivt å lese den som en bekreftelse på at systemet virker. Tilsynet fant feil. Virksomheten ble holdt ansvarlig. Feilene ble rettet. Løsningen er i dag bedre for de 425 000 menneskene som bruker den.
Veien dit trenger ikke å gå via dagbøter. Mange virksomheter som jobber systematisk med tilgjengelighet fra starten av, og som bygger rutiner for løpende kontroll, unngår hele den prosessen. Det er ikke bare billigere, det er riktigere.
Kravet om universell utforming eksisterer fordi digital ekskludering er reell og fordi alle har rett til å bruke offentlige og private digitale tjenester på like vilkår. Det er et godt prinsipp. Og det er fullt mulig å leve opp til det.
